Mitt valg

Nå er det lenge siden sist jeg skrev noe her, men jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive mer igjen. Jeg har spist masse god mat i det siste, og det er gøy, men akkurat nå vil jeg heller fokusere på dypere ting. Det kommer muligens et februar-oppsummmeringsinnlegg, men det får tiden vise. Det blir nok uansett mer mat også. Jeg tenker mye for tiden, og jeg jobber veldig med meg selv. Det er gøy og givende, men også slitsomt. Det kan ofte føles som at jeg tar et halvt skritt daglig i riktig retning, før jeg plutselig blir satt to-tre skritt tilbake på et øyeblikk.

For tiden leser jeg boken “The 7 Habits of Highly Effective People” som er skrevet av Stephen R. Covey. På omslaget beskrives innholdet kort som “Powerful lessons in personal change”, noe jeg kan si meg enig i. Vi brukte denne boken som en del av ledertreningen da jeg jobbet i Kongeparken, men jeg må innrømme at jeg faktisk ikke leste ferdig boken. Tror ikke jeg kom halvveis en gang. For meg blir det noe helt annet når jeg gjør det på egen hånd, av egen fri vilje. Nå er jeg veldig motivert! Av det jeg lærte den gang ser jeg at mye har gått i glemmeboken, så nå er det virkelig på tide å ta tak igjen.

Jeg har fryktelig mye å gjøre for tiden, og i tillegg tenker og føler jeg veldig mye. Sånn er jeg som person, på både godt og vondt. I løpet av for eksempel en matematikkøving kan jeg gå gjennom hele følelsesspekteret. Problemet er at i perioder som nå, der jeg har så mye på tallerkenen, kan jeg fort blir lite bevisst på hva som får lov til påvirke meg. Derfor passer det fint at den første vanen i boka jeg leser handler om å være proaktiv i stedet for reaktiv. Jeg må på nytt bli bevisst på hva jeg kan gjøre for at ting skal foregå på best mulig måte, i stedet for å enten fokusere på hva jeg gjør galt, eller hva andre gjør galt. “To act, rather than to be acted upon” er vel egentlig det jeg ønsker å oppnå. Selv om jeg ikke kan kontrollere alt her i livet, så har jeg frihet og mulighet til å velge min respons. Eleanor Roosevelt skal ha sagt følgende: “No one can hurt you without your consent,” og det tror jeg er veldig sant. Nå er det på tide å bryte opp i teksten med et bilde av alle menneskene som skal få lov til å påvirke humøret mitt negativt framover.

I samtale med en venninne nevnte hun noe om å gjøre én ting skikkelig, heller enn mange ting halvveis. Dette avfeide jeg fort. Det er nok noe i det, men jeg har allerede for mange forpliktelser til å kunne praktisere det. Jeg er dårlig til å si nei, og dermed blir det fort sånn. Nå har jeg endelig klart å være litt streng med meg selv, og faktisk trappet litt ned, så nå skal jeg gjøre én ting skikkelig, og det er skole. Det tror jeg er et lurt valg, jeg elsker jo matematikken og blir glad av det! I tillegg er det bra for framtiden min å fokuser på utdanningen, så ingen kan egentlig argumentere mot dette valget. Matematikk er best, folkens. Du hadde ikke klart deg uten.

Når jeg så lærer meg å implementere disse vanene fra boken jeg leser, og får kontroll på denne ene tingen jeg vil fokusere på, først da kan jeg kanskje legge til flere ting igjen. For all del, jeg har ikke tenkt at jeg nå skal slutte å ha det gøy og være sosial på fritiden, jeg må bare sørge for at jeg ikke blir utbrent. Til dette bruker jeg også litt meditasjon og mindfulness, men det får bli et annet innlegg.

Jeg har det egentlig rimelig bra for tiden, og nå gleder jeg meg virkelig til fortsettelsen av den veien jeg nå har startet å gå. Bloggingen blir muligens en del av denne veien. Du er hjertelig velkommen til å lese om det, men jeg holder fokuset på at jeg blogger for min egen del. Dette er et verktøy for meg på dager der jeg trenger inspirasjon, men det betyr ikke at det ikke kan være interessant for andre å lese.

Dagens konklusjon: Vær smart, pass på deg selv. Du har faktisk frihet til å velge å ha det bedre enn du har det nå, selv om veien kan være litt kronglete. Husk også at verden er vakker og verdt å nyte, selv om jeg ikke akkurat er verdens beste til å fange det med mobilkameraet.

Woop.