Når livet blir snudd på hodet

Så var man tilbake til skrivingen, da. Midlertidig i hvert fall. Denne bloggen er jo ment for meg selv, og akkurat nå trenger jeg å skrive litt. Denne gangen handler det ikke om verken mat eller matematikk, fordi begge deler er lagt på hyllen for større ting. Alt blir liksom så smått når man mister en av sine nærmeste. Man minnes på hvor urettferdig denne verden er, og hvor skjørt livet er. Man må nyte øyeblikkene man har sammen, fordi en dag er de borte.

Det er ingen som kan reversere, endre eller fikse dette. Det er ingen som kan klandres og det var ingen som kunne se det komme. Det er som det er, og man sitter igjen med et forferdelig vondt hull i hjertet, men også med en haug verdifulle minner. Jeg kommer aldri til å glemme, og det vet jeg at ingen andre gjør heller. Fordi det var ingen som kunne få meg til å le på samme måte, og ingen som kunne dra meg opp fra de dypeste, vondeste stundene like lett. Det var ingen som gav meg den samme trygghetsfølelsen, og det var ingen jeg stolte mer på.

Vi har mistet et forbilde og en hverdagshelt, vi har mistet et fantastisk menneske som er så mye mer enn det ord kan beskrive, og som ingen noensinne vil kunne erstatte. Det finnes ingen ord for en sånn situasjon, men det sies at tiden leger alle sår. Det høres usannsynlig ut akkurat nå, men la oss håpe at det er noe i det.

Hvil i fred.

 

De beste burgerne

Nå har jeg hatt litt over 3 døgn helt, helt, helt alene, og jeg begynner å merke det. Det er deilig og avslappende, men jeg gleder meg virkelig til å se folk igjen. Redningen har vært telefonsamtaler med venninner hjemmefra, så jeg har i det minste hørt kjente stemmer. Nok om det, dette blogginnlegget skal egentlig handle om mat. På onsdag brukte jeg hele dagen min på å lage mat, med unntak av noen timer til trening. Det var litt av et prosjekt, og kjøkkenet så helt forferdelig ut etterpå. Likevel må jeg si at det virkelig var verdt det, fordi resultatet var de beste burgerne jeg noensinne har smakt, der både selve burgeren og brødet var helt hjemmelagd.

Jeg startet dagen i forveien med å legge 110 gram tørkede kikerter til bløt over natten. Disse kokte jeg selvsagt da dagen etter, og kjørte dem i food processor sammen med en hel boks kidneybønner etter å ha skylt dem godt. Jeg finhakket også en hel pose (250 gram) frossen soppblanding, og stekte denne sammen med en halv rødløk og 3 fedd hvitløk (hadde tenkt å bruke mer løk, men det viste seg at den andre løken min var råtten). I tillegg rev jeg en hel rødbete, og kokte 1 dl tørkede brune linser. Etter dette blandet jeg alt dette sammen i en bolle, tilsatte litt tomatpuré, litt soyasaus og litt balsamico-eddik, og i tillegg en del krydder (salt, pepper, oregano, timian, basilikum, tørket chili, paprikapulver, spisskummen). I tillegg tilsatte jeg ca 50 gram revet mozzarrella.

Helt til slutt tilsatte jeg to egg og 2 spiseskjeer potetmel som bindemiddel, og la den første kaken i stekepannen på middels varme. Det viste seg at kakene nok ikke var helt faste nok, så den første burgeren spiste jeg bare der og da. Ikke at jeg hadde noe imot akkurat det, fordi den smakte sinnssykt godt!

Etterpå tilsatte jeg 2 ekstra spiseskjeer med potetmel, og endte opp med 12 perfekte burgere. Det hjalp også litt å bytte til en bredere stekespade tror jeg…

I tillegg lagde jeg hjemmelagde burgerbrød etter denne oppskriften. Jeg byttet ut 2 dl av melet med grovt sammalt hvetemel, og måtte da tilsette en del olje (jeg brukte min rapsolje til baking) fordi de da ble litt for tørre. Resultatet ble veldig bra. I tillegg slumpet jeg sammen en hjemmelaget aïoli med stavmikseren. Alt dette sto og ventet på meg hjemme mens jeg var på trening, og da jeg kom hjem penslet jeg brødene med litt olje, og la dem sammen med burgere med cheddarost på i stekeovnen noen minutt til oppvarming. Deretter monterte jeg burgerne med aïoli, rødløk, mais, ruccolasalat og litt balsamicoeddik. Spør du meg så slo disse burgerne en hvilken som helst kjøtt-burger! Så mye smak i hver burger, og tyggemotstanden var også perfekt.

Jeg er imidlertid glad jeg lagde så mange, fordi det tok som sagt sinnsykt lang tid. Gleder meg til neste burgermiddag allerede!

Woop.

Endelig alene

Påskeferien er i gang, og jeg har hatt besøk av mamma fra lørdag til mandag, noe som selvsagt var hyggelig. Likevel har jeg sett veldig fram til i dag, fordi fra i dag av har jeg en hel uke helt for meg selv på kollektivet som jeg vanligvis deler med 5 andre. Ingen bekjente er i byen, ingen i det hele tatt, så sosiallivet mitt er begrenset til Facebook og telefon. Det er ganske avslappende, egentlig. Jeg liker å kunne danse rundt i undertøyet og synge av full hals, og det er fint å kunne ta opp litt ekstra plass i kjøleskapet. I dag har jeg egentlig ikke savnet mennesker noe særlig, og jeg har fått gjort et par nyttige ting. En avslappende, men likevel litt produktiv dag altså.

Lunsjen min i dag var rett og slett et stort glass smoothie. Denne bestod av en god del havregryn, en banan, 15 frosne bjørnebær, litt juice og litt sukker- og fettfri vaniljeyoghurt, samt 3 dråper sitronsaft og rikelig med frosne blåbær. Den ble veldig god, men selv om jeg ikke hadde tilsatt noe sukker ble den kanskje litt i søteste laget. I tillegg var smaken av havregryn veldig framtredende, men det er en smak jeg liker.

 

Til middag ble det taco, fordi da jeg var på butikken tidligere fant jeg en egen vegetar-tacomix fra Santa Maria. Posen er til to porsjoner, og inneholder soyaprotein som kjøtterstatning. Man tilsetter da kun vann og hermetiske tomater og koker dette i noen minutter. Smaken var god, og konsistensen var også ganske fin. Personlig liker jeg bedre å bruke vanlig tacomix, og quorn-farse som kjøtterstatning, fordi soyaproteinene var litt for finkornet for min smak, men jeg hadde en super middag. Er stappmett, og har rester til en hel middag ekstra. I tillegg til selve posen tilsatte jeg en halv hakket chili, en kvart hakket rødløk og tre fedd hakket hvitløk. Dette fordi at jeg hadde lest på nett at folk mente smaken med bare posen i seg selv kunne bli litt tam. Med mine ekstra ingredienser syntes i hvert fall jeg at tacoen ble helt perfekt. Må si jeg var litt skeptisk med en gang jeg puttet alt i panna, men det så mye bedre ut etter å ha kokt noen minutter!

This slideshow requires JavaScript.

Konklusjon: Både smoothien og tacoen er absolutt aktuelle for gjentakelse.

Woop.

Snart påske

Hei, verden.

Nå går verden litt opp og ned her. Jeg har det egentlig veldig fint, det er bare det at jeg sliter litt med å holde fokus på skolearbeidet for tiden. Jeg tror rett og slett at jeg trenger påskeferien, og det passer jo fint nå som det bare er et lite døgn til den starter. Jeg gleder meg til å slappe av og hente med inn igjen.

Denne uken har vært merkelig, rett og slett. Jeg hadde en superfin helg med gode venner, trening og avslapning. Den kunne faktisk ikke vært stort bedre. Hadde en litt rar frokost på lørdag, da ble det rett og slett squash med parmesan i mangel på matlyst.

Da jeg litt utpå dagen avtalte å trene med en venninne ble jeg nødt til å få i meg noe bedre energi, og min favorittmat å spise i forkant av trening er da definitivt havregrøt. Så utrolig enkelt, og så fungerer det så bra. Det er for øvrig også det jeg spiser hver tirsdag og torsdag morgen før jeg trener.

På mandag var det pi-dagen, og jeg har i år startet noe jeg planlegger at skal bli en årlig tradisjon. Den går rett og slett ut på å invitere 3-4 venner (see what I did there?) til pai den 14. mars. Og da blir det faktisk både middagspai og dessertpai. Så det gjorde jeg på mandag. Nå skal det sies at det ble ikke fullt oppmøte, men jeg hadde da invitert nok mennesker i utgangspunktet. Det positive var at jeg kunne ta med meg pai-rester som niste neste dag, og med en så god pai skal jeg ikke klage på det. Oppskriften er for øvrig her. Den eneste modifiseringen som er gjort er å fjerne fennikelen, og legge til champignon. Det er nok den beste paien jeg har laget noen gang. La oss bare ikke prate om dessertpaien, den ble heller mislykket.

Dagen etter ble det fiskegrateng etter min mors oppskrift, en av livrettene mine fra barndommen. Helt ærlig har jeg nok oppdaget retter i senere tid som jeg liker bedre nå, men som barn var det virkelig et høydepunkt å få servert fiskegrateng. Det er fortsatt veldig godt, da. Ikke minst bringer det fram barndomsminner, og det er jo hyggelig. Fiskegrateng skal selvsagt lages fra bunnen av, jeg kunne nok aldri funnet på å kjøpe ferdig fiskegrateng fra frysedisken.

Nå er jeg snart på vei ut døren for dagens styrketrening. Det ble litt seinere enn planlagt, men det får heller være lov.

Ellers må jeg nesten nevne at jeg spiste kjøtt forrige fredag, ettersom jeg var på pizzakveld med jentene i linjeforeninga, og vi ble servert pizza med kjøtt på. Da jeg startet som pesketarianer hadde jeg klare retningslinjer for meg selv:

1: Du skal klare det i minst en måned
2: Hovedårsakene til å gjøre det er miljøet og helsa di, men også kyllingindustrien
3: Dersom du får servert kjøtt er det ok å spise det

Jeg hadde egentlig ikke planlagt å dra på denne pizzakvelden, og hadde derfor ikke gitt noen beskjed på forhånd. De hadde heldigvis nok mat til meg likevel, men ettersom jeg altså ikke hadde planlagt det en gang kan jeg trygt si at ingen ekstra kylling ble betalt for, og ingen ekstra skade på miljøet ble gjort for min skyld denne kvelden. Jeg fortsetter som pesketarianer i hvert fall, og det synes jeg er helt greit. Jeg prøver selvsagt så godt jeg kan å si fra på forhånd om mine mathensyn, men dette ble litt spontant.

Woop.

SherL’Hopital og spillets regent

Nå blir det faktisk to innlegg på en uke, det er ganske sprøtt. Grunnen er rett og slett at det er ting å blogge om akkurat nå! Jeg har hatt en supertravel uke, og ikke en gang spist middag hver dag. Onsdag var spesielt hyggelig, da var vi i overkant av 10 stk fra videregående som var samlet til vafler. Det var en utrolig koselig kveld, det er så sjelden jeg ser dem, og enda sjeldnere at vi faktisk har tid til å slå av en prat!

I dag er det endelig fredag 11. mars, som vil si at vi har premiere på Radiumteaterets eminente påskrekrim med løsning seinere i dag. Det gleder jeg meg skikkelig til, og jeg har til og med bakt kake til dem som møter opp. Til kaken har jeg brukt denne oppskriften, men med min egen glasur som er løst basert på farmors oppskrift. Selve kaken er en av de beste sjokoladekakene jeg har smakt, den er utrolig myk og saftig. Forrige gang jeg bakte den hadde jeg ikke en gang glasur på, fordi etter min mening så er denne kaka SÅ god i seg selv at det ikke egentlig trengs.

Til middag har jeg laget meg pepperlaks med sopp og pasta, oppskriften på den finnes her. Som man kan se inneholder oppskriften bacon, men i stedet for å ha bacon i min middag brukte jeg dobbel mengde sopp. Det er en virkelig god middag, som i tillegg er skikkelig lett å lage og har få ingredienser. Perfekt for meg, en student som elsker både laks, sopp og pasta.

Det var det for i dag, nå skal jeg snart av gårde til skolen for premieren vår. God helg!

Woop.

Hurra for 8. mars

Hejhejhallå.

Har du sett polkabeter snittet i to noen gang? Det er nemlig en meget pen rotgrønnsak, og den var tilfeldigvis del av middagen min i dag.

Nå er vi en god uke inne i mars måned, og fy søren så mye som har rukket å skje allerede. Dagene har gått i ett, og sånn ser det ut til at det fortsetter fram til påske. Det eneste som egentlig er verdt å nevne noe særlig om er likevel Realfagsdagene som var nå i helgen. Flinke folk har jobbet kjempehardt for å skape to fantastiske dager med utrolig gode foredragsholdere, og i tillegg litt sosialt. Helt ærlig så har dagene den siste uken gått fullstendig i surr for meg, og jeg klarer faktisk ikke å komme på noe lurt å skrive. Sånn er det av og til, da. Woo. Superbra bilde. Så sykt. Jepp.

Jeg vet i hvert fall at Radiumteateret nå er klare med første del av hørespillet vårt, så det er gøy. Det ligger ute her og er faktisk ganske stilig. Vi har lagd konkurranse om hvem som klarer å gjette morderen og alt, hvor vinneren kåres på fredag. Jeg gleder meg skikkelig til det. Tror det kan bli hyggelig og gøy og sånn.

Ellers har jeg tatt en liten pause i lesingen i boken min, rett og slett fordi jeg jobber med å innarbeide det jeg har lest fram til nå. Jeg skriver på min Personal Mission Statement, og prøver så godt jeg kan å holde fokuset mitt på min circle of influence, og på det å prioritere kvadrant 2-aktiviteter. Det gir sikkert fint lite mening om man ikke har lest den boken, men akkurat dette skriver jeg vel kun for min egen del.

I dag er det kvinnedagen, da. Jeg vurderte å skrive noe om kvinneting og sånn, men jeg får stadig høre at jeg er mislykket som kvinne. Hvorfor? Vel, fordi jeg sitter med beina litt for spredt, kan finne på å rape foran folk og generelt ikke oppfører meg særlig damete. Jeg skjønner meg ikke på at jenter liker å gå sammen for å shoppe, og jeg planlegger ikke ballkjolen min flere uker på forhånd, langt mindre føler jeg noe som helst behov for å kjøpe ny kjole til enhver anledning. I tillegg er det visst en hel del andre ting som gjør meg mislykket.

Hvorfor skal slike ting gjøre meg til mindre kvinne, og hvem har egentlig bestemt hva som er damete? Det er spørsmål jeg stiller meg selv. Min kjønnsidentitet er så definitivt kvinne, selv om jeg liker å gå med på jenteklær og gutteklær til tider. Hvorfor skal noen andre få lov til å si at jeg er mislykket til å være mitt eget kjønn? Dette er ting som går for alle kjønn (for å presisere; også de som ikke passer inn i de to “standardkjønnene”), og er ikke nødvendigvis det som snakkes mest om på kvinnedagen, men det er generelt noe som burde jobbes med i samfunnet vårt. Det var dagens lille rant.

Ellers har jeg laget meg et lass ovnsbakte grønnsaker og poteter, pose-rødvinssaus og en herlig soppstuing til middag i dag. Nam. Det smakte digg.

Woop.

Februar 2016

Har du noen gang tenkt over paradokset i at man går 5 dager av uken og gleder seg til de 2 siste? Har du tenkt over hvor urettferdig det føles at man går mesteparten av tiden og gleder seg til disse helt få dagene? Dette har i hvert fall jeg tenkt over, og gjerne spesielt i det siste. I det siste har det nemlig blitt motsatt for meg. Ikke at jeg gruer meg til helgen, men for min del har alle ukedagene blitt de beste dagene. Grunnen til dette er, merkelig nok, at jeg har blitt mer strukturert og begynt å bruke en betraktelig større del av dagen min på skolearbeid.

Tingen er at jeg faktisk lever drømmen, i hvert fall min drøm. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har drømt om å bare få gjøre matematikk hver eneste dag, og nå er jeg her. Da blir det for dumt hvis jeg skal fortsette å synes at skolearbeid er kjipt. For min del bestemte jeg meg bare for å gjøre ukens obligatoriske øvinger i løpet av formiddagen, i stedet for å sitte på kvelden før innleveringsfristen. Plutselig ble skolearbeidet den gleden jeg hadde sett for meg at det skulle være da jeg for flere år siden satt og drømte om dette livet med matematikken. Jeg har det så bra.

Nok om det, dette skulle egentlig være et lite oppsummeringsinnlegg for februar 2016. Så her kommer det.

Det første som er verdt å fortelle om må være at jeg var på teater og så Trøndelag Teaters oppsetning av Doppler, basert på boken av Erlend Loe. Dette er en bok jeg har en særlig forkjærlighet til, og teateroppsetningen skuffet ikke. Det var rett og slett helt nydelig og uflinkt, akkurat som Andreas Doppler selv ville ønsket det. Vi fikk til og med lov til å ta bilder, bare fordi det skulle være uflinkt. Så under følger også et temmelig uflinkt bilde fra en uflink teateroppsetning. Jeg innser at det ikke har noen hensikt å skrive så fryktelig mye mer om dette, men dette gjorde også at jeg endelig fikk fingen ut og leste oppfølgeren, Volvo Lastvagnar, i den påfølgende uken. Helt ærlig hat jeg ikke lyst til å si så mye om den, jeg ble egentlig litt trist av hele boken.

Noe annet gøy var at jeg første helgen i februar fikk dratt hjem i forbindelse med min tidligere jobb i Kongeparken, og da fikk møtt store deler av det fantastiske teamet der igjen! Da ble jeg også minnet om denne boken, som jeg også har skrevet om i tidligere innlegg, og som vi brukte i ledertreningen. Den tok jeg altså med meg tilbake til Trondheim for å lese på nytt, og dette tror jeg kanskje var den beste beslutningen min i februar. Jeg er nå halvveis i boken, og jeg merker at det å implementere det jeg leser i dagliglivet mitt virkelig snur rundt på ting til det bedre.

Da jeg var hjemme fikk jeg også sett Tore Renberg på releasekonsert for “Ingen nåde”, han leverte en fin konsert med humor, god stemning og herlig musikk. I tillegg til hans egen musikk, som virkelig fanger meg, må jeg nevne at det var morsomt å høre hans Stavangerske versjon av “Tenke sjæl”, altså “Tenka sjøl”. Super helg hjemme i Rogaland altså, men det blir lenge til neste gang.

Vi har også jobbet mye med linjeforeningens radioteater (Radiumteateret), hvor jeg er med både i skrivegruppa og som skuespiller, og nå siste helgen i februar hadde vi innspilling av dette. Premieredatoen vår er satt til 11. mars, og jeg gleder meg sånn til å endelig ha det ferdige produktet av alt arbeidet vi har lagt ned i det. Det blir en herlig påskekrim med mye dramatikk og humor, og jeg tror virkelig at den blir bra!

Ellers har det kanskje ikke skjedd så fryktelig mye spesielt, men nå er jeg på et punkt der både de helt ordinære ukedagene og de ordinære helgene faktisk er grunn nok i seg selv til å elske livet. Det er deilig å ikke være avhengig av at det skjer en hel haug av ekstraordinære ting hele tiden, fordi dagliglivet er drømmen i seg selv. Jeg skulle ønske jeg kunne dra tilbake i tid til Cecilie på ungdomsskolen og Cecilie på videregående, men også Cecilie på folkehøgskolen og Cecilie med jobb i Kongeparken, og fortelle henne hvor bra livet hennes blir.

Selvsagt har jeg også lagd, og spist masse god mat. Jeg har vært sløv med å ta bilder, så dere får bare ta meg på ordet. Noen få bilder har jeg, da. Så det får være godt nok for denne gang. Det å lage mat er også en av de tingene som gjør hverdagene mine så fine, og virkelig noe av det jeg liker aller aller best ved å ha flyttet hjemmefra. Og om du ser på matbildene: Ja, jeg er sinnsykt glad i potetmos.

This slideshow requires JavaScript.

I går lagde jeg for øvrig Chili sin carne, som ble veldig veldig VELDIG digg. Minst like digg som Chili con carne. Mitt favoritt-tilbehør til denne retten er Salinas-kjeks og rømme, det anbefales virkelig. Heldigvis lagde jeg enorme mengder og har nå rester i både kjøleskapet og fryseren.

Til frokost i dag spiste jeg chiapudding. Det har jeg aldri smakt før, og må innrømme at det nok ikke er noen ny favoritt. De første skjeene var ganske gode, men konsistensen er nok ikke helt min greie. Smaken var veldig god, da.

Konklusjon: Februar var en superduperfantastisk måned, mars starter bra og skal bli enda bedre. Vi har forresten ball med linjeforeninga på fredag. Hjelp!

Woop.

Det hjelper!

Hej.

I boka jeg leser nå står det ganske tidlig om hvordan ens liv kan forandre seg ganske brått gjennom et “paradigm shift”. Når jeg leser noe sånt så tenker jeg fint og flott, men det høres jo litt for godt ut til å være sant. Jeg tror kanskje jeg tok feil, fordi jeg tror nettopp dette er det jeg har opplevd nå i starten av denne uka. Jeg bestemte meg virkelig i helga for å ta tak, og disse to dagene har vært helt fantastiske.

Jeg har fått gjort mye mer enn jeg vanligvis får gjort på to dager, og likevel vært ferdig med alt sammen, inkludert å lage og spise en skikkelig middag, innen klokka 20:00, og dermed altså helt fri til å bare gjøre akkurat det jeg vil resten av dagen. Det er så utrolig deilig. Det fine er at det føles som om hele tankemønsteret mitt har endret seg, så når jeg nå har vært flink til å bruke mer tid på skolearbeidet så har det ikke vært slitsomt og kjipt i det hele tatt. Snarere tvert imot, det har vært en fornøyelse og jeg har kost meg med det. Jeg trengte bare å endre på hvordan jeg så på ting.

Så joda, det er mye som ligger innenfor min circle of influence uten at jeg egentlig tenker over det, bare gjennom måten jeg ser på verden og mine daglige gjøremål. Jeg kan jo velge en hel del selv, og plutselig er det som jeg så på som et slit blitt til en av dagens store gleder. Livet smiler, og jeg håper at jeg fortsetter som nå.

Konklusjon: Det er herlig å ikke gjøre ting i siste liten, da kan du heller bruke den tiden til å bake, eller noe helt annet som du liker!

Woop.

Mitt valg

Nå er det lenge siden sist jeg skrev noe her, men jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive mer igjen. Jeg har spist masse god mat i det siste, og det er gøy, men akkurat nå vil jeg heller fokusere på dypere ting. Det kommer muligens et februar-oppsummmeringsinnlegg, men det får tiden vise. Det blir nok uansett mer mat også. Jeg tenker mye for tiden, og jeg jobber veldig med meg selv. Det er gøy og givende, men også slitsomt. Det kan ofte føles som at jeg tar et halvt skritt daglig i riktig retning, før jeg plutselig blir satt to-tre skritt tilbake på et øyeblikk.

For tiden leser jeg boken “The 7 Habits of Highly Effective People” som er skrevet av Stephen R. Covey. På omslaget beskrives innholdet kort som “Powerful lessons in personal change”, noe jeg kan si meg enig i. Vi brukte denne boken som en del av ledertreningen da jeg jobbet i Kongeparken, men jeg må innrømme at jeg faktisk ikke leste ferdig boken. Tror ikke jeg kom halvveis en gang. For meg blir det noe helt annet når jeg gjør det på egen hånd, av egen fri vilje. Nå er jeg veldig motivert! Av det jeg lærte den gang ser jeg at mye har gått i glemmeboken, så nå er det virkelig på tide å ta tak igjen.

Jeg har fryktelig mye å gjøre for tiden, og i tillegg tenker og føler jeg veldig mye. Sånn er jeg som person, på både godt og vondt. I løpet av for eksempel en matematikkøving kan jeg gå gjennom hele følelsesspekteret. Problemet er at i perioder som nå, der jeg har så mye på tallerkenen, kan jeg fort blir lite bevisst på hva som får lov til påvirke meg. Derfor passer det fint at den første vanen i boka jeg leser handler om å være proaktiv i stedet for reaktiv. Jeg må på nytt bli bevisst på hva jeg kan gjøre for at ting skal foregå på best mulig måte, i stedet for å enten fokusere på hva jeg gjør galt, eller hva andre gjør galt. “To act, rather than to be acted upon” er vel egentlig det jeg ønsker å oppnå. Selv om jeg ikke kan kontrollere alt her i livet, så har jeg frihet og mulighet til å velge min respons. Eleanor Roosevelt skal ha sagt følgende: “No one can hurt you without your consent,” og det tror jeg er veldig sant. Nå er det på tide å bryte opp i teksten med et bilde av alle menneskene som skal få lov til å påvirke humøret mitt negativt framover.

I samtale med en venninne nevnte hun noe om å gjøre én ting skikkelig, heller enn mange ting halvveis. Dette avfeide jeg fort. Det er nok noe i det, men jeg har allerede for mange forpliktelser til å kunne praktisere det. Jeg er dårlig til å si nei, og dermed blir det fort sånn. Nå har jeg endelig klart å være litt streng med meg selv, og faktisk trappet litt ned, så nå skal jeg gjøre én ting skikkelig, og det er skole. Det tror jeg er et lurt valg, jeg elsker jo matematikken og blir glad av det! I tillegg er det bra for framtiden min å fokuser på utdanningen, så ingen kan egentlig argumentere mot dette valget. Matematikk er best, folkens. Du hadde ikke klart deg uten.

Når jeg så lærer meg å implementere disse vanene fra boken jeg leser, og får kontroll på denne ene tingen jeg vil fokusere på, først da kan jeg kanskje legge til flere ting igjen. For all del, jeg har ikke tenkt at jeg nå skal slutte å ha det gøy og være sosial på fritiden, jeg må bare sørge for at jeg ikke blir utbrent. Til dette bruker jeg også litt meditasjon og mindfulness, men det får bli et annet innlegg.

Jeg har det egentlig rimelig bra for tiden, og nå gleder jeg meg virkelig til fortsettelsen av den veien jeg nå har startet å gå. Bloggingen blir muligens en del av denne veien. Du er hjertelig velkommen til å lese om det, men jeg holder fokuset på at jeg blogger for min egen del. Dette er et verktøy for meg på dager der jeg trenger inspirasjon, men det betyr ikke at det ikke kan være interessant for andre å lese.

Dagens konklusjon: Vær smart, pass på deg selv. Du har faktisk frihet til å velge å ha det bedre enn du har det nå, selv om veien kan være litt kronglete. Husk også at verden er vakker og verdt å nyte, selv om jeg ikke akkurat er verdens beste til å fange det med mobilkameraet.

Woop.

Jeg har fått post

Da jeg kom hjem i går sjekket jeg posten, og der lå det en hentelapp adressert til meg som jeg har ventet på i et par uker. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til å få den pakken, og i dag fikk jeg hentet den. Det jeg hadde bestilt var nemlig en stavmikser med litt ekstrautstyr så den også delvis erstatter en food processor. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å bruke den i matlagingen. Har allerede laget dagens middag med den, nemlig fiskekaker!

Oppskriften på fiskekakene er denne:
ca 300 gram sei
ca 200 gram laks
1,5 ss potetmel
1 egg
litt melk (0,5-1 dl)
0,5 rødløk
ca 2 ss tørket persille
ca 2 ts salt
litt pepper
litt tørket chili

Jeg kjørte alle ingrediensene på full hastighet til jeg hadde en noenlunde jevn masse, og så brukte jeg en spiseskje til å legge dem i stekepannen. Konsistensen ble veldig fin, de er akkurat passe faste og gikk ikke i stykker under steking. Jeg er veldig fornøyd med resultatet! Oppskriften holdt til 11 fiskekaker, selv om det bare er 10 på bildet under (jeg hadde allerede spist én).

Jeg har altså flere middager her. I dag ble middagen rett og slett tre fiskekaker sammen med litt salat og noen cherrytomater. Jeg lagde meg også majones med min kjære nye stavmikser, og den passet veldig fint til middagen min.

Konklusjon: Fiskekaker er definitivt best når de er hjemmelagde, og dette er nok ikke siste gangen. Først må jeg bare spise opp alle de jeg lagde i dag!

Ellers er det ikke stort å si om dagen min, det går mye i skole, og det liker jeg. Jeg er veldig motivert til skolen for tiden, så det gjør meg ingenting å sitte med øvinger etter skoletid heller. Det er fint. Kan melde om at de tre første ukene av 2016 har bestått av utelukkende BRA dager, og det er ganske utrolig. Føler meg heldig.

Woop.